Klemetsaune og Folafoten hørte sammen, og eiendommene ble kjøpt i l712 av hospitals-forstander Holger Bierck på auksjon etter politimester Peder Poulsen. Han hadde eid gården i årene 1683-1711.

I 1722 kjøpte Biercks enke, Anna Maria Collin, Klemetsaune på auksjon. Etter henne ble kanselliråd Andreas Rogertt eier i 1732, og hans enkefru Else skjøtet Klemetsaune og Folafoten til Steen Parelius i 1747.

Neste eier var sorenskriver Jacob Nieman, og hans dødsbo solgte gårdene på auksjon i 1765 tilrådmann Bernhard Archdal. Denne eierrekken viser tydelig at velstående borgere hadde Klemetsaunet og Folafoten som avlsgårder, og disse vestligste utmarksplassene i Bymarka ble neppe betraktet som verdifulle gårder som arvingene var særlig interessert i.

I 1770 skjer et skifte i eierne, festerne blir bofaste brukere. Urmaker Ingebrigt Graboe kjøpte gårdene, men han flytter til Lavollen og selger til Jens Jonsen Klæth. Han kjøpte i 1797 naboeiendommen Myren eller Holstvollen, samtidig som han solgte Klemetsaune og Folafoten til kremmer Isak Dahl. Magistraten utstedte samme år festebrev til Dahl på Klemetsaune "med underliggende Engslette Follefoden." Dahl drev gårdene til 1821.

Senere drivere var Bersvend Clemetsaune,og fra 1831 Jens Rasmussen Ringvold og sønnen Rasmus Jensen.
Kaptein Andreas Holms kartbeskrivelse av 1862 forteller at festeren Jens Rasmussen har bygningene vånings- hus, stabbur, stall, fjøs, sommerfjøs og nøst. Arealet er 451 mæling med stor og tett skog, 90 mæling er dyrket.

Matrikul av 1931 har fester Jens R. Klemetsaunet, gårdens areal er 451.000 m2. Folafoten og Hesttrøen hørte sammen med Klemmetsaunet fra 1700-årene. Iver Johnsen bygde husene på Folafoten i 1826, som var regnet som en engslette.

Kaptein Holms beskrivelse forteller at festeren Iver Johnsen Follefoden har bygd våningshus, fjøs og stall og sommerfjøs. Arealet er 112 mæling uten skog, 50 mæling er dyrket.

Etter Iver drev sønnen Ole Kristian og sønnesønnen Iver Olsen gården. Matrikul for Trondhjems Bymark av 1931 har Follafoten med tilstøtende jordstykke "Hesttrøen" og fester Sigrid Olsen. Arvefestets areal er 80.000 m2.

Lerkendal hagekoloni

Eablert i 1918, nedlagt i 1959.

Lerkendal hagekoloni ble stiftet i 1918. Da var det i alt 54 hagefelt og etterhvert kom det opp hytter på de fleste feltene.
Ved 30 års jubileet i 1948 var det blitt utvidet til 160 felt. Noen av familiene overvintret i hyttene . På oversiktsbilder fra 50-tallet kan det se ut som det var om lag 100 parseller med hytter. I mellomkrigstida hadde hagene stor betydning for mange mennesker. Det var tøffe tider og all matauk kom godt med i tillegg til den sosiale betydninga et slikt fritidssamfunnhadde.

Men i 1959 ble det brått slutt på kolonihagelivet på Lerkendal. På kort varsel fikk hagefolket beskjed om å rydde området til fordel for utbygging av Norges tekniske høgskole, som eide grunnen. Med rydding mente man også fjerning av hyttene. Seint i februar det året fikk kolonistene brev om at de ble kasta ut dersom de ikke sjøl hadde fjerna seg og sitt innen 15.mars!
Henstand om et par ekstra måneder ble gitt, og de som sjøl ble med på å rydde bort etter seg fikk lovnad om 500 kroner hver.

Etter at Lerkendal Hagekoloni var en saga blott, ble det gjort framstøt både lokalt og fra Norges kolonihageforbund for å finne et nytt sted for kolonihage. Sluppen, Stavne og Være var aktuelle områder i utkanten av byen. Men det var lite gehør å få hos politikerne i Trondheim. Etterkrigstidas fokusering på nye hjem for alle, gjorde at kolonihagetanken ikke føltes viktig nok til å bruke tid og ressurser på. Nord for Dovre levde kolonihagetanken videre kun i navnet.

Klemetsaunet hagekoloni

KKH ble stiftet den 6 april 1988.

Veien fram til en ny kolonihage i Trondheim var lang og trang.Trondheim kolonihageforening var nedlagt. Den siste 70-tallsvinteren fikk ildsjela Sigurd Klæt i Sverresborg velforening gjennomført en spørreundersøkelse blant 700 beboere i bydelene Sverresborg og Byåsen om interessen for kolonihage. Dermed var ting i gang igjen og den store jobben med å få etablert Klemetsaune kolonihage starta for alvor da det ble blåst liv i Trondheim kolonihageforening i januar 1980.

Ildsjeler som Klæt, bispinne Hanna Bremer og mange andre skulle det bli god bruk for i åra som fulgte. Etablering av ny kolonihage på Klemetaunet skulle vise seg verre å få til enn vel noen kunne drømme om. Fra forslaget om kolonihage ble reist samme året skulle det gå 8 år før de første hyttene ble satt opp rundt den gamle, værbitte Klemetsaune gård.

Både samferdselsdepartement og miljøverndepartement med statsrdåer var involvert omkring stridigheter knytta til hyttestørrelse og mulige trafikale problemer, innen de endelige vedtak og godkjenninger var på plass på kommunalt plan.

---